Samfunnsodo

Fordeler og ulemper med det norske tannhelsesystemet

Kort beskrivelse av det norske tannhelsesystemet:

Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig sektor som i hovedsak yter tannhelsetjenester til grupper av befolkningen definert i lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen.

Fylkeskommunen er ansvarlig for at det ytes tjenester etter tannhelsetjenesteloven 1983. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom rammefinansiering (institusjonene får tildelt et fast beløp per år som det skal ytes helsetjenester for).

I 2005 var fylkeskommunenes nettoutgifter til tannhelsetjenester ca. 1,4 mrd kroner.

Fylkeskommunenes inntekter var ca. 0,4 mrd kroner. Hoveddelen av inntektene kommer fra voksne betalende pasienter.

Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket.

Den er også pålagt et samordningsansvar for den offentlige tannhelsetjenesten og private tjenesteytere.
Fylkeskommunen skal både organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til gitte grupper.

Gruppene er:

  • Barn og ungdom 0-18 år
  • Psykisk utviklingshemmede
  • Eldre langtidssyke
  • Uføre i institusjon og hjemmesykepleie
  • Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
  • Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
  • Den offentlige tannhelsetjenesten kan i tillegg yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser og fastsatte takster.

Om lag ¾ av tannlegeårsverkene og litt under halvparten av tannpleierårsverkene ble i 2005 utført i privat sektor. I privat sektor er det fri etablering og fri prissetting. Det anslås en samlet årlig omsetning i den private sektor på om lag 6,5-7 mrd kroner.

Av dette beløpet utgjør pasienters egenbetaling ca. 6 mrd kroner. Resten er behandlinger finansiert over det offentlige budsjettet gjennom refusjon fra trygden og gjennom sosial stønad.

Egenskaper ved et godt tannhelsesystem:

  • Støtter sunn livsstil og ”self-management” av oral helse
  • Lik tilgang for alle
  • Behandling basert på behov
  • Gjennomtenkt bruk av tannhelsetjenester (+ oppsøkende omsorg)
  • God kvalitet på pleien
  • At man tar i bruk evidens-basert behandling
  • Prioritering basert på behov

Noen fordeler i Norge:

  • Gratis tannbehandling for barn og ungdom 0-18 år.
  • 75% reduksjon for de mellom 19-20 år.
  • Mentalt funksjonshemmede, eldre på institusjoner eller de som har hjemmepleie får gratis behandling.
  • Man ønsker å drive evidens-basert tannbehandling.
  • Alle skal ha tilgang til tannhelsetjenester.
  • God kvalitet på pleien man får.

Noen ulemper/forbedringspotensialer:

  • Tannbehandling er dyrt for mange voksne pasienter, og blir dermed nedprioritert.
  • Fortsatt kan man bli flinkere til å jobbe på tvers av fagfelt. Enkelte tannleger har for eksempel aldri fått noen pasienter referert fra fysioterapeuter. Dette blir fysioterapistudenter oppfordret til å bli flinkere til å gjøre, da man gjerne ser en sammenheng mellom nakke/hode/ryggplager og tannstilling eller andre orale årsaker.
  • Man har ingen faste priser for tannbehandling og dermed kan prisene avvike. Dette er diskutert en del og et forslag til forbedring er å sette en fast pris. Det er likevel ikke alltid prisen er den som er viktigst for pasientene. Oppfølging og hvorvidt man liker det tannhelsepersonellet man går til er gjerne minst like viktig.
  • Selv om man ønsker å drive evidens-basert tannbehandling er det ikke alltid like enkelt, fordi det krever at tannhelsepersonellet hele tiden oppdaterer seg. Dette er det ikke alt tannhelsepersonell som gjør i like stor grad, og da risikerer man for eksempel overbehandling eller feilbehandling i forhold til dagens standarder.
  • For få ressurser, spesielt i distriktene. Her mangler man gjerne tilstrekkelig antall spesialister.