Oral Patologi

Epiteliale svulster – Benigne og maligne

Godartede vs. ondartede svulster: Godartede Ondartede Ikke invasive (normalt sett) Invasive Sprer seg ikke Sprer seg regionalt og til fjerne organer Ofte innkapslet Ikke innkapslet Sjeldent dødelige Kan være dødelige Cellene viser lite atypi Større grad av cellulær atypi Ikke så mange mitoser, vokser oftest langsomt Gjerne mange og atypiske mitoser, vokser ofte raskt Nomenklatur: Første del av navnet sier…

Continue Reading
Fysiologi, Muskelfysiologi

Hvordan reguleres kontraksjonskraften i skjelettmuskler?

Kontraksjon: Kontraksjon av skjelettmuskelceller utløses normalt av et nervesignal som kommer til muskelcellens motoriske endeplate, dvs. kontaktstedet mellom nervefiber og muskelfiber. Nervesignalet kommer fra en motorisk nervecelle i ryggmargen og kommer til muskelen gjennom den motoriske nerven. Hver motorisk nervecelle har en lang utløper i en slik nerve, og denne utløperen grener seg når den kommer frem til muskelen i…

Continue Reading
Fysiologi, Muskelfysiologi

Redegjørelse for hvordan energi omsettes i musklene.

Hvordan skaffer muskelcellene seg energi og hvordan omsettes den? Selve muskelkontraksjonen er en energikrevende prosess. Energien kommer fra maten vi spiser (fett, karbohydrater, proteiner), men for at cellene skal kunne nyttiggjøre seg energien, må den frigjøres fra næringsstoffene ved kjemisk nedbrytning inne i cellene (metabolisme) og lagres i det energirike  molekylet adenosintrifosfat (ATP). Dersom ATP ikke er tilgjengelig, kan ikke…

Continue Reading
Fysiologi, Muskelfysiologi

Hva menes med alfa/gamma koaktivering i muskelcellene?

Alfa/gamma koaktivering i muskelcellene vil si: At motoriske signaler fra hjernen koaktiverer alfa- og gamma-motornevroner (begge aktiveres altså samtidig). Dette fører til en kontraksjon i både intra- og ekstrafusale muskelfibre. Gamma-motornevron innerverer kun muskelspindler. Når gamma-motornevroner aktiveres strammer de opp ”slapphet” i intrafusale celler à muskelspindelen blir ”tight” (stram). Dette er gunstig for å kunne justere spindelsensitiviteten for muskelengden. Alpha-gamma-koaktivering…

Continue Reading
Tannbleking

Tannbleking – Hvordan virker det?

Hvordan virker tannbleking? For at tenner skal kunne blekes må man tilsette en aktiv ingrediens i blekeproduktet, hydrogenperoxid. Hydrogenperoxid diffunderer gjennom den organiske matrisen av emalje og dentin, noe som kan skje på grunn av den lave molekylvekten til hydrogenperoksid. En teori om hvordan blekeprosessen skjer er at de frie radikalene som dannes angriper organiske molekyler for å oppnå en…

Continue Reading
Tannbleking

Tannbleking – Karbamidperoksid vs. Hydrogenperoksid

Hva er egentlig forskjellen på karbamidperoksid og hydrogenperoksid? Det finnes mange tannblekingsmidler på markedet, hvorav noen av dem inneholder karbamidperoksid mens andre inneholder hydrogenperoksid. Da kan man jo lure hva som egentlig er forskjellen på dem. Har de samme effekt? Vel, nei. Hva er sterkest? Hydrogenperoksid er et sterkere og raskere blekningsmiddel enn karbamidperoksid. I Norge bruker de fleste produktene…

Continue Reading
Biomaterialer, Bonding, Materialer

Ordforklaring – Bonding

Hvorfor bonding?: For å skape adhesjon mellom to material, som for eksempel kompositt og tann, metall og kompositt osv. Tilslutte og skjerme pulpa mot omliggende miljø (munnhulen) Bondingen tar imot stress, har en viss elastisitet. Etsing: Syrebehandling av en overflate. Adhesjon: Binding mellom to flater. Smear layer: Et tynt lag med krystallinsk karakter. Oppstår på overflaten av tenner som har…

Continue Reading
Biomaterialer, Materialer, Polymerer

Ordforklaring – Polymerer

Polymer: Kjemisk, ofte organisk material (fins også uorganiske!) materialer, som er bygd opp av flere enheter (monomerer) sammenbundet til en kjede. Plastmaterial = Polymer + additiv. Additiv: tilsettes for å forbedre/forandre en eller flere egenskaper hos polymeren. (Eks: Filler, inhibitor, aktivator, initiator, stabilisator, fargeemner, mykgjørere). Glasstemperatur: Tg(glasstransition). En temperatur der noe hardt blir mykt. Tg defineres (ved oppvarming) som den…

Continue Reading
Biomaterialer, Holdfasthetslære

Definisjoner på ord innen dental holdfasthetslære

Her er en samling med definisjoner på ord innen holdfasthetslære/holdbarhetslære: Stivhet: Materialets inneboende motstand mot elastisk deformasjon. Også definert som E-modulen. E-modulen er vinkelen på kurven (x-aksen = tøyning, y-aksen = spenning). Høy E-modul = høy stivhet. Youngs modul: E (stivhet, E-modul) = Spenning / Tøyning Hooks lov: Spenning = Stivhet * Tøyning => Stivhet = spenning / tøyning Hardhet:…

Continue Reading
Avtrykk, Biomaterialer, Materialer

Avtrykksmaterialer

Målet med avtrykk er å skape en eksakt modell av de virkelige forholdene i munnen. Noen krav stilles til de avtrykksmaterialene vi benytter. Det er at de: Gir bra detaljgjengivning (25mm) Er formstabile Har bra fysikalske egenskaper rivstyrke elastisitet Har god fuktbarhet Vi deler avtrykkmaterialer inn i to: –       Ikke-elastiske –       Elastiske Hydrokolloider Alginat Agar Gummi arabicum m.m. Elastomer K-silikon…

Continue Reading