Ernæring

Oral helse og annen ernæringsrelatert helse

Periodontal sykdom er gjerne assosiert med følgende tilstander:

  • HIV/AIDS
  • Spiseforstyrrelser
  • Inflammatorisk autoimmun sykdom (Sjøgrens)
  • Hjerte- og karsykdom
  • Diabetes
  • Beinskjørhet
  • Kreft i munnen/kreftbehandling (cellegift)
  • Sykdom/tilstander som påvirker ernæringsstatus
    • Cøliaki, aldring/sykdom
  • Pubertet og svangerskap

Periodontal sykdom øker risikoen for hjerte- og karsykdom!

Hjertesykdom er vanligvis forårsaket av blodåresykdom. Den skyldes opphopning av kolesterol i blodåreveggen.
Angina = smerte i brystet pga. trang(e) blodåre(r).
Hjerteinfarkt = tilstoppet blodåre.
Risikofaktorer for utvikling av hjerteinfarkt:

  • Upåvirkelige faktorer:
    • Alder
    • Kjønn
    • Arv
  • Tilstander:
    • Kolesterol (LDL, IDL, HDL)
    • Diabetes
    • Urinsyre
    • Homocystein
    • Blodtrykk
    • Blodplatefunksjon
    • Blodviskositet
    • Overvekt
  • Levevaner:
    • Mat
    • Mengde fett
    • Fett-type
    • Fiber
    • Alkohol
    • Sporstoffer
    • Røyking
    • Stress
    • Fysisk aktivitet

Forskjellige typer diabetes:

Type I (10% av diabetikere):

  • Mangler insulin

Type II (”aldersdiabetes”. Ca. 250 000 i Norge):

  • Har oftest insulin
  • Insulinet virker dårlig (insulinresistens)

Diabetes som ikke kontrolleres kan gi:

  • Økt infeksjonsrisiko
  • Dårligere sårtilheling
  • Økt forekomst av karies
  • Økt forekomst av candida
  • Økt periodontal sykdom
  • Munntørrhet
  • Redusert smaksfornemmelse
  • ”Brennene” munn- og tunge

Derfor viktig at diabetikere har et bra kosthold:

Spis variert og allsidig kost (vanlig norsk anbefaling). Spis fiberrik mat, vær sparsom med fett, spesielt mettet fett. Vær også sparsom med sukker.

Fordel måltidene over dagen. Spis den mengden som passer deg – normal vekt.

Hva kan gi økt risiko for munn- og svelgkreft?:

  • Grillet mat og saltpreservert (speket) mat.
  • Høyt inntak av alkohol
  • Røyking
  • Snus
  • Dårlig tilpassede tannproteser (pga. kroniske sår)

Kosthold og kreft:

Frukt, bær og grønnsaker:

–       Høyt inntak av disse kan forebygge kreft i hele fordøyelseskanalen. Det er sannsynlig at frukt og grønnsaker reduserer risiko for kreft i munnhule og svelg, strupehode, spiserør, magesekk, bukspyttkjertel, lunge tykk- og endetarm og prostata.

Korn og fiber:

–       Det er sannsynlig at et kosthold rikt på kostfiber reduserer risikoen for tykk- og endetarmskreft.

Sukker:

–       Høyt inntak av sukker er gjerne koblet til økt risiko for overvekt.

Fett:

–       Sammenhengen mellom fett og kreft er ikke entydig.

–       Et kostgold med mye energitett mat gir også ofte mye fett, og øker risikoen for å utvikle overvekt.

Kjøtt:

–       Mye rødt (storfekjøtt, fåre- og lammekjøtt og svinekjøtt) eller bearbeidet kjøtt i kosten gir økt kreftrisiko, særlig i tykktarm og endetarm.

–       Anbefaling: maks 500 g per uke.

Fisk:

–       Det er ikke grunnlag for å konkludere med at fisk beskytter mot kreft.

–       Fet fisk inneholder mye flerumettet fett, blant annet omega 3, og vitamin D.

Salt:

–       Salt er sannsynlig medvirkende årsak til magekreft.

Folsyre:

–       Enkelte studier viser redusert risiko for kreft (brystkreft) ved tilskudd av folsyre.

–       Andre studier viser økt risiko (for lungekreft ved sekundærforebygging av hjertesykdom).