Biomaterialer, Holdfasthetslære

Definisjoner på ord innen dental holdfasthetslære

Her er en samling med definisjoner på ord innen holdfasthetslære/holdbarhetslære:

Stivhet: Materialets inneboende motstand mot elastisk deformasjon.
Også definert som E-modulen. E-modulen er vinkelen på kurven (x-aksen = tøyning, y-aksen = spenning).
Høy E-modul = høy stivhet.

Youngs modul: E (stivhet, E-modul) = Spenning / Tøyning

Hooks lov: Spenning = Stivhet * Tøyning => Stivhet = spenning / tøyning

Hardhet: materialets motstand mot inntrenging i overflaten.
Tester på hardhet: Vickers (keramer og metaller), Knoop (Plast).

Plastisk deformasjon: Materialet går ikke tilbake til sine opprinnelige dimensjoner når belastningen opphører. Materialet får en permanent forandring.

Elastisk deformasjon: Vil si at et utstrekt materiale går tilbake til sine opprinnelige dimensjoner (form/lengde) når belastningen opphører.

Elastisitet: Egenskap ved et material som gjør at det forandrer form el. Størrelse under påvirkning av ytre krefter og gjenvinnet sin opprinnelige form når kreftene fjernes. Spenningen er proporsjonal med tøyningen (man får en rett linje).

Krypning (Creep): Plastisk deformasjon over tid.
Creep kan forårsake uakseptabel deformasjon av dentale restaureringer laget av et materiale som brukes klinisk ved en temperatur nær dens smeltepunkt over en lengre periode.

Fatigue (utmatting): Mikroskopiske sprekker som langsomt vokser til pga. Statisk og/eller syklisk belastning fører før eller siden til brudd. Blir altså gradvis utmattet.

Tensile strength (dragholdfasthet/strekk): Drar noe til det gir etter og sliter av. Måler kraften (i Newton).
Duktilitet: Mål på plastisk deformasjon. (Seighet, formbarhet).

Sprøhet: Materialer med liten eller ingen plastisk deformasjon kaller vi for sprø materialer.

Diametral tensile strength: Test av sprø materialer. For eksempel brukes det for å teste mekaniske egenskaper (strekkholdfastheten) ved glassionomerer.

Shear test: Er en adhesjonstest, for å teste bindingsstyrken (adhesjon) mellom 2 materialer. For eksempel mellom kompositt og dentin.

Resiliens: Den energi som kreves for å elastisk deformere et material.

Seighet/toughness: Den energi som kreves for å elastisk og plastisk deformere et material (oftest til brudd).

Frakturseighetstest (fracture toughness): En test på sprø materialers evne til å ”gjemme bort” en etablert sprekk. Altså hvor effektivt materialets motstand mot sprekkvekst er.

Viskositet (flytbarhet):
– Lavviskøst = lett flytende
– Høyviskøst = tregtflytende
– Tixotropt = et material som er høyviskøst og blir lavviskøst under trykk

Biomaterialers fysikalske egenskaper:
– Akustiske
– Optiske
– Termodynamiske
– Elektriske
– Flytbarhetsegenskaper (reologi)
– Slitasjeegenskaper