Avtrykk, Biomaterialer, Materialer

Avtrykksmaterialer

Målet med avtrykk er å skape en eksakt modell av de virkelige forholdene i munnen.

Noen krav stilles til de avtrykksmaterialene vi benytter. Det er at de:

  • Gir bra detaljgjengivning (25mm)
  • Er formstabile
  • Har bra fysikalske egenskaper
    • rivstyrke
    • elastisitet
  • Har god fuktbarhet


Vi deler avtrykkmaterialer inn i to:

–       Ikke-elastiske
–       Elastiske

  • Hydrokolloider
    • Alginat
    • Agar
    • Gummi arabicum
    • m.m.
  • Elastomer
    • K-silikon
    • A-silikon
    • Polyeter

Ikke elastiske avtrykkmaterialer kan være:

–       Avtrykksgips

–       Hartskomposisjonsmasser

–       Zinkoksid eugenol

  • Denne brukes til mykvevsavtrykk og index
  • Består av: Zinkoxid (reaktiv substans), oljer, zinkacetat, vann/eugenol, kaolin og kolofonium
  • Fordeler: lavviskøs, detaljgjengivningen, tynt material, stabilt
  • Ulemper: sprøtt, eugenol og kolofonium kan sensibilisere

Elastiske materialer deles som sagt inn i hydrokolloider og elastomer. Hydrokolloider er hydrofile polymerer som kan danne sol eller gel med vann. I væskeform vil arrangementet av polysakkaridkjedene i disse være slumpvis arrangert, mens de i gelform vil ordne seg i fibriller. Altså vil retningen på polysakkaridene endre seg og bli ordnet. Væsken låses inn i dette systemet. NB! Disse kan dehydreres, noe som vil føre til kollaps av fibrillene. Da er ikke lenger avtrykket brukelig.

Elastiske avtrykksmaterialer:

Alginat – et irreversibelt hydrokolloid

Alginat består av:

  • Na- og/eller K-salt av alginsyre
  • Kalsiumfosfat
  • Natriumfosfat
  • Inert filler (60%) – utfyllingsmaterial

Alginat er et irreversibelt hydrokolloid. Det vil si at alginat stivner ved en kjemisk reaksjon og kan ikke endre sin form ved for eksempel oppvarming. Dette kommer av at man har fått kryssbinding mellom molekylene i materialet og vann.

Alginat har en detaljgjengivning ned til 50mm brukes til det meste, med unntak av definitivavtrykk ved krone/bro protetikk.

Fordeler med alginat:

  • Hydrofilt
  • Billig
  • Enkelt å bruke
  • Mukostatisk
  • Lavviskøst
  • Manipulerbar stivningstid

Ulemper med alginat:

  • Detaljgjengivningen er dårligere enn definitivavtrykksmaterial
  • Dårlig rivstyrke
  • Dårlig dimensjonsstabilitet
  • Viskoelastisk deformasjon
  • Uttørkingsfølsom

Feilsøking ved alginatavtrykk:

Feil Årsak
Kornete material Dårlig blanding

For lang blandingstid

For varmt vann

Vann/pulver-ratio for lav

Opprivning (tearing) Fuktkontaminasjon

Tatt ut avtrykket for tidlig

For lang blandingstid

Overflatebobler (i hele eller deler av materialet) Luftinnlåsning ved blanding
Uregelmessige bobler på overflaten på overflaten (mot tann eller slimhinne) Saliva (spytt) eller støv (debris) på vevet.

For tørr overflate.

Rå eller krittaktig (chalky) gipsmodell Dårlig rengjøring av avtrykket

Overskuddsvann

Gipsmodellen har blitt tatt ut for tidlig

Modellen har ligget for lenge i avtrykket

Feil gipsblanding

Forvrengning, skeivhet (distortion) Avtrykket har ikke blitt slått ut i tide

Avtrykksskjeen har flyttet seg under stivning

Tatt ut avtrykket for tidlig fra munnen

Tatt ut avtrykket feil fra munnen

Elastomer:

Det finnes ulike typer typer av elastomerer (K-silikoner, A-silikoner, polyeter), og disse kan igjen være av forskjellige typer, som light body, heavy body eller putty.

K-silikon:

  • Brukes til definitivavtrykk av krone-bro, partiell og helprotetikk.
  • Består blant annet av:
    • Hydroksy-polydimetylsiloksan, SiO2-filler
    • Alkylsilikat
  • Stivner/herder gjennom en kondensasjonsreaksjon og kryssbindes. Man får da gummi med restprodukt.
  • Eksempel på K-silikon-produkt: Xantopren

Fordeler med K-silikon:

  • God elastisitet
  • God rivstyrke
  • Kort stivningstid
  • Anvendbart
  • Relativt god gjengivelse

Ulemper:

  • Vanskelig å fjerne
  • Vanskelig å slå ut
  • Begrenset fuktbarhet
  • Ikke dimensjonsstabilt pga. restproduktet som dannes

A-silikoner:

  • Brukes til definitivavtrykk ved krone/bro, partiell og helprotetikk
  • Består blant annet av:
    • Polydimetylsiloksan med hydrogengrupper, SiO2 (filler)
    • Polydimetylsiloksan med vinylgrupper, platinasalt

Reaksjon: Addisjonsreaksjon der det skjer en kryssbinding med de to typene av polydimetylsiloksan + filler + salter + oljer m.m. Denne reaksjonen aktiveres ved hjelp av platinasaltet, ved at det fungerer som en katalysator. Vi får laget silikongummi uten restprodukt.

NB! Hydrogengass dannes initialt, man bør derfor slå ut tidligst 1 time etter avtrykkstagning.

Fordeler med A-silikoner:

  • God elastisitet
  • God rivstyrke
  • Kort stivningstid
  • Anvendbart
  • Relativt god detaljgjengivning
  • Dimensjonsstabilt

Ulemper:

  • Vanskelig å fjerne
  • Vanskelig å slå ut
  • Begrenset fuktbarhet

Polyeter:

  • Brukes ved definitivavtrykk krone/bro protetikk samt partialprotetikk og implantat
  • Kryssbindes via kationisert ringåpningspolymerisasjon
  • Eksempel på produkter: Impregum, permadyne

Fordeler med polyeter:

  • ”God” elastisitet
  • God rivstyrke
  • Kort stivningstid
  • Anvendbart
  • God detaljgjengivning
  • Implantatavtrykk

Ulemper:

  • Ikke dimensjonsstabilt fordi polyeter sveller pga. vannopptak
  • Fuktbarheten
  • Kan være vanskelig å fjerne og å slå ut

Feilsøking – elastomer:

Feil Årsak
Stripete material Dårlig blanding

For kort blandingstid

Opprivning (tearing) Fjernet avtrykket for tidlig
Putty/Heavy body og light body har ikke forenet seg Light eller heavy bodyen har begynt å stivne før det andre materialet (dårlig timing)
Overflatebobler Luftinnlåsning ved blanding
Små bobler i overflaten (A-silikon) Hydrogengassavgang (A-silikon)
Uregelmessige bobler i overflaten (mot tann eller slimhinne) Saliv (spytt) eller støv på vevet. For våt overflate (A-silikon og K-silikon)
For tørr overflate (polyeter)
Ru eller krittaktig (chalky) gipsmodell Dårlig rengjøring av avtrykket

Igjenliggende frileggingsvæske (gir problem spesielt i preparasjonsgrensen)

Overskuddsvann

Feilaktig gipsblanding

Forvrengning/skjevhet (distortion) Avtrykket har ikke blitt slått ut i tide (K-silikon og polyeter)

Polyeter har blitt holdt fuktig (sveller!)

Avtrykksskjeen har flyttet seg under stivning/herding.

Tatt ut avtrykket for tidlig fra munnen

Feilaktig tatt ut av munnen

Putty/heavy body og light body har ikke forenet seg lokalt Ventet for lenge

Dårlig timing

For tidlig stivning

Spytt

Innsettingsretningen av avtrykksskjeen (materialene har glidd på hverandre i stedet for å ha blitt forenet)

Hva gjør man etter avtrykkstagningen?

1.Desinfiserer

  • 0,5% klorhexidinløsning i minst 5 min.

2.     Skyller med vann

3.     Deretter skal de oppbevares:

  • A- og K-silikon, samt polyeter, skal oppbevares tørt!
  • Alginat legges i plastpose for å holde avtrykket fuktig

Hvor lang tid har man på å slå ut et avtrykk?

Alginat: innen 6 timer (helst så fort som mulig).
K-silikon: Samme døgn
A-silikon: Innen 2-3 uker

Comments are closed.